Gulrot

For en litt uerfaren gartner er gulrot en fin grønnsak å starte med i kjøkkenhagen. Den trives godt i norsk klima, er nøysom og trenger ikke så mye stell i sesongen. Den kan dyrkes i litt dype potter, melkekartonger, i pallekarmer eller på friland. 


Tekst og foto Hageselskapet

 Foto  frukt.no

Foto frukt.no

Før du velger å dyrke gulrot: 

  • Vurder om jorda er egnet
  • Velg sort
  • Kjøp fiberduk 
  • Vurder lagringsmulighetene
 

Obs !

Så gulrøtter rett i jorda du høster dem fra. Ikke forkultiver. Om du prøver å prikle ødelegger du røttene og det er de du skal ta vare på. Derav navnet, Gulrøtter.
 

Gulrot (Daucus carota) hører til skjermplantefamilien og er en toårig vekst. Frøene såes om våren og utover vekstsesongen dannes det en pålerot som er det spiselige produktet.

Blir gulrota stående i jorda over vinteren vil det vokse opp en blomsterstengel som gir frø utover høsten det andre året.

Sorter

Harlekin mix

Fasongen på gulrøtter varierer: sylindriske, koniske, lange, korte, butte eller runde. Fargen  kan variere fra hvit, lysgul, sterk gul til oransje, men også mørk fiolett, nesten svart eller mørk rød med ringer.

Purple haze

Gulroten som vi kjenner den er sylindrisk i formen og oransje i fargen tvers i gjennom.

Sorten ‘Purple Haze’ er fiolett utenpå med oransje kjerne. Frøposer merket med gulrot ‘Harlekin mix’ gir en blanding av flere farger.

Skal det dyrkes for lagring, så velg en høst- eller vintersort, mens sommergulrøttene kan spises rett fra jordet. På nettet er det ikke uvanlig at det kan velges blant en 10-30 forskjellige sorter hos ulike leverandører.

Dyrking

Gulrotfrø såes direkte der de skal vokse seg store. Så helst i rader, ellers blir det vanskelig å luke ugras. Gulrot skal ikke forkultiveres inne. Å prikle ut planter av gulrot gir deformerte røtter.

Så frøene så tidlig som mulig og seinest i midten av juni. Lag en 2-4 cm dyp gjennomvannet såfure som frøene legges i og lukk furen med jord etterpå.

Spiretid er minimum 14 dager. Avstanden mellom plantene i radene bør være 4-8 cm og radavstanden bør være 25-30 cm. Frøene er små og det kan være vanskelig å så tynt nok. Da må plantene tynnes en til to ganger i løpet av vekstsesongen og heller ikke da er det gunstig å prikle ut tynningsplantene av samme grunn som nevnt over.

Jord og gjødsling

Gulrot trives best i steinfri, moldrik og veldrenert jord. Er det mye stein og harde jordklumper i jorda vil rotspissen bøye seg eller dele seg i flere røtter. De er morsomme, men ofte små og ikke så anvendelige. Vann gulrøttene hvis det blir tørke.

Tynn gulrøttene og luk bort ugress når plantene er små. Gulrot er ikke så næringskrevende og er jorda næringsrik i utgangspunktet kan man redusere eller sløyfe gjødsling.

Plantevern

Gulrotflue (Psila rosae) Foto:Rasbak/Wikipedia

Skader på gulrot etter gulrotflue. Foto Rasbak/Wikipedia

Gulrøtter har noen uvenner. En av dem er gulrotflua. Den flyr inn og legger egg som utvikler seg til larver som spiser seg innover i gulrota. Det gir en udelikat og til dels uspiselig gulrot og slike røtter tåler ikke lagring.

En annen uvenn er gulrotsugeren som er en sikade. Den flyr inn fra kantvegetasjonen og suger saft i vekstpunktet i overgangen mellom rot og topp. Vekstpunktet skades og det kommer opp deformerte blader. Det kalles krusesjuke.

Krusesjuke i gulrot (Foto: GA- FA Vestfold).

Begge disse skadegjørerne kan unngås ved å legge over fiberduk når man forventer innflyvning av insektene. Bre over duken om lag 1. juni og la den ligge på til høsting (les mer i plantevernleksikonet på nettet).

Høsting og lagring

Gulrot kan lagres i en kald kjeller eller i kjøleskap som kan stilles helt ned mot 0 °C. Tidligere ble gulrot lagret i kasser med lett fuktet sand, mens dagens metode er i plastkledde kasser eller i perforerte plastsekker.

Gulrot kan bli slapp hvis det blir for tørt og varmt. Er det for kaldt eller for fuktig kan gulrøttene råtne.

Optimal lagringstemperatur er 0-2 °C og 95-98 % relativ luftfuktighet.