Løk

løk

Tekst Hageselskapet

Foto frukt.no og Hageselskapet

 
 

Løksikon

Grasløk (Allium schoenoprasum) er svært vanlig i villahager, den er liten, tynn og med mild smak.

Hvit kepaløk (Allium cepa) ligner den gule kepaløken men har hvitt skall, se kepaløk.

Hvitløk(Allium sativum) består av flere båter (fedd) som danner hele løken, mindre enn kepaløk, hvit i kjøttet og meget sterk smak. Frisk hvitløk er mildere på smak enn den tørkete. Tips! Setter du løken i jorda på høsten får du frisk hvitløk til våren.

Kepaløk (Allium cepa) er den tradisjonelle løken vi bruker i Norge. Den kan være både gul, rød og hvit, og har forholdsvis sterk lukt og smak.

Luftløk (Allium x proliferum) danner klaser av småløker i stedet for blomster øverst på stengelen.

Pipeløk (Allium fistulosum) har hule blader, men danner ikke noe særlig løk nederst.

Ramsløk (Allium ursinum) vokser vilt i Norge og har sterk og god aroma. Det er hovedsakelig bladene som brukes.

Rødløk (Allium cepa) har litt mildere smak enn gul kepaløk og har røde løkskjell.

Salatløk (Allium cepa) er den største løken som selges i Norge og har mild og rund smak.

Sjalottløk (Allium cepa var. ascalonicum) består av flere småløker som henger sammen. Den er mer aromatisk enn kepaløk.

Sylteløk/sølvløk (Allium cepa) er en liten hvit kepaløk som egner seg til sylting for eksempel i pickles og sylteagurker.

Søtløk ser ut som vanlig gul løk, men er søtere og mildere på smak.

Vårløk (Allium cepa) er kepaløk som høstes som svært ung hvor selve løken ikke har begynt å svelle noe særlig.

Helsegevinst

Den påståtte helseeffekten ved å spise løk er reduksjon i gjentetting av blodårene, reduksjon i blodtrykk, reduksjon av innholdet av kolesterol, og gunstig virkning på mage/tarmsystemet. Karbohydrater i løk lagres ikke i form av stivelse slik som hos poteter, men i form av fruktan som spaltes først i tykktarmen, og gir derfor ikke noen økning i blodsukkeret. I tykktarmen fører fruktanene til en oppblomstring av de ”snille” tarmbakteriene på bekostning av de ”slemme”, og dette er svært positivt for tarmhelsen. I tillegg regnes løkvekstene både som soppog bakteriedrepende, og reduserer faren for utvikling av kreft.

Røyking og overvekt øker inflammasjonsnivået i kroppen, og spørsmålet er om løk kan redusere betennelsesfaren. Forskere arbeider med å underbygge disse påstandene og holder bare noen av helseeffektene hva de lover, er det grunn god nok til å øke løkforbruket.

 Rekk tunge mens du skjærer løk og det blir mindre grining.

Rekk tunge mens du skjærer løk og det blir mindre grining.

Grin, fis og kos deg

Tårene renner ved oppskjæring av løk på kjøkkenet. Bruk den skarpeste kniven, skjær opp løken under rennende vann, eller la være å stå bøyd rett over løken er råd for å unngå at tårene renner. Andre triks: bruk briller eller rekk tunge mens du skjærer løk. 

Det hevdes også at brukes løk riktig ofte, blir man til en viss grad immun mot tåreflommen. Årsaken til tårene er flyktige svovelforbindelser fra løken som reagerer med fuktigheten i øyet, så det dannes svovelsyre og så kommer tårene. 

En annen ulempe med løk er at den også produserer en del tarmgass. Dette er en direkte følge av gavepakken som serveres til de ”snille” tarmbakteriene dine. 

Dyrking

Den enkleste måten å dyrke kepaløk eller sjalottløk på, er å kjøpe setteløk eller stikkløk på hagesenteret. Stikkløk av kepaløk er små løker (om lag 2-4 cm) som settes i jorda og som vokser seg store i løpet av vekstsesongen. Av hvitløk stikkes ett og ett fedd eller kløfter i jorda hvorfra det vokser en ny hvitløk fram. Stikkløk av sjalottløk er små løk som settes i jorda hvorfra det vokser fram en rosett med nyeløker.

Løk bør dyrkes på varm moldholdig sand- eller morenejord. Løk er næringskrevende og dyrkes disse på de anbefalte jordartene, vil det være behov for å gi jorda en god grunngjødsling. Har man tilgang på kompost og kombinerer det med kunstgjødsel, kan det gi et godt resultat, men det kan være vanskelig å anslå hvor mye næring det er i kompostjord. Har man bare tilgang på helgjødsel, så bruk den mengden som er anbefalt på pakken. Overdosering er ikke å anbefale, men bruk heller ressurser på å få jorda i bedre hevd ved å blande inn organisk materale.

Kepa-, sjalott- og hvitløk kan en prøve ut følgende. 

Radavstand: 20-30 cm

Avstand i raden: 10-15 cm

Settedybde: 5 cm med spissen opp

Antall planter per kvadratmeter: om lag 60-80

Husk at jo tettere man setter løken, jo mindre plass får hver plante til å utvikle seg. Likevel bør plantene stå så tett som mulig, slik at en utnytter plassen. Løkplanter dekker jorda lite, slik at ugrasfrø får godt med lys til å spire langt utover i sesongen. Legg over agrylduk etter setting for å unngå angrep av løkflue. Duken kan fjernes om lag 1. juli.


Ramsløk

Ramsløken har egenskaper som minner om hvitløk, og brukes av stadig flere på kjøkkenet. I Norge vokser den vilt, men kan også dyrkes i hagen.

Ramsløk i maten
Ramsløkblader plukkes i dag fra ville bestander og selges på små glass som pesto av blader, salt og olje til bruk ved siden av kjøtt, som tilsetning til rømmedressing, smør eller ost. Opphakkede blader brukes til salater og som krydder til kjøttretter, men en bør bruke bladene før blomstring.
Smaken er mild og karakterisert som en blanding av hvitløk og gressløk og er ikke så ”ram” som navnet tilsier. Det hevdes at klorofyllet i bladene som høstes gjør at det ikke lukter av en person som har spist ramsløk. 
Tidligere bruk
Både geit og kyr spiser ramsløk, men det setter smak på melka og fra tidligere tider var det uheldig å ha ramsløk på beite og plantene ble luket vekk fra beitet for å unngå dette. Ramsløk ble tidligere spist av mennesker som middel mot mark og avkok av bladene ble brukt motinnvollsorm hos geiter. I krigsårene 1940-45 ble ramsløk brukt i matlagingen i mangel av tilgang på vanlig løk.
Til medisinbruk
Noen råd går ut på at saften fra løken brukes i slankemidler. I Europa og Asia brukes den ved revmatiske smerter, astma, fordøyelsesbesvær og høyt blodtrykk.
Voksested og biologi
Ramsløk (Allium ursinum) vokser på næringsrik moldjord i løvskog i kyststrøkene fra Oslofjorden til Nord-Trøndelag og den var tidligere vanlig i klosterhagene. Når du går tur i skogen er løklukten det første du merker, da er du ikke langt unna et bestand med ramsløk.
Ramsløk eller liljekonvall?
Ramsløk hører til liljefamilien og har brede, flate blad som kan minne om bladene på den giftige liljekonvallen.

Ramsløk

Liljekonvall

For å unngå forvekslinger med liljekonvall når plantene ikke blomstrer, kan man plukke et blad og gni det mellom fingrene. Har du plukket ramsløk vil du straks merke den markante løklukten som ikke er til å ta feil av. De stjerneformete hvite blomstene er samlet i en stor, rund skjerm i toppen av en trekantet stengel. Løken er lang og smal. Plantene blir om lag 30 cm høye, blomstrer i mai-juni og vokser oftest gruppevis.
  • Ramsløken er fredet i Sverige, ikke i Norge.
  • Ramsløk er kommuneblomst i Os kommune i Hordaland.