Grønnsaker, - bokstavelig talt

Grønnsaksdyrking er ikke for kverulanter eller kranglefanter. Det er nemlig ikke enkelt å være bastant på hva som er grønnsak og ikke.  På wikipedia leser vi: Grønnsak; Ordet har ingen vitenskapelig, botanisk definisjon, og heller ikke i praktisk kokekunst har begrepet noe endelig og vedtatt innhold.

Neivel, men fargen ligger ihvertfall i navnet...og i klorofyllet. Her er 7 grønne grønnsaker: 

Tekst Bente Halkjær Jensen  Foto Marte Kopperud


 Salat

Salat

Salat

Det finnes massevis av salatsorter (Lactuca) å velge mellom. De varierer i farger, fasonger og smak, noe som gjør det artig å dyrke flere sorter. Salat vokser hurtig, det går ikke lang tid fra du sår til du kan høste, det er derfor lurt å så i flere omganger.

Men blir det veldig varmt, kan det hende at frøene ikke vil spire. Da  kan du så salat i en potte, sette den kjølig og plante ut når frøene har spirt.

 
 Broccoli

Broccoli

Blomsterknopper

Den delen av brokkolien (Brassica oleracea  var. italica ) som vi høster, er faktisk en stand fylt med blomsterknopper. Det er derfor viktig at vi høster brokkolien før de små, gule blomstene begynner å folde seg ut.

Når vi har skåret av den store standen i midten, kan du la planten stå, for den vil danne små sideskudd og du får mer brokkoli du kan høste.

 
 Fennikel

Fennikel

Fenikkel 

Fenikkel (Foeniculum ) er en dekorativ plante i kjøkkenhagen. Den har vakre, tynne blad, som egner seg godt som et grønt dryss over maten. Selve ”knollen” er faktisk store bladslirer som kan høstes så snart den er blitt stor nok. 

Å dyrke fenikkel er lett, så frøene direkte på voksestedet når jorda er blitt god og varm om våren.

 
 Spisskål

Spisskål

Spisskål

Spisskål (Brassica oleracea  var. conica ) minner en del om hvitkål (Brassica oleracea  var. alba ), bortsett fra fasongen på hodet.

Så snart spisskålhodet kjennes fast, skjærer du det av. Får det lov til å vokse seg for stort, har det lett for å sprekke.

For å hindre at du står der med en hel rad med spisskål som blir modne samtidig, kan du så frøene inne med noen ukers mellomrom og plante ut etter hvert som frøplantene blir store nok. Da har du fersk spisskål i lang tid.

 
 Purre

Purre

Purre

Purrer (Allium porrum ) kan grovt sagt deles inn i to grupper: høstpurre og vinterpurre. Som navnet forteller er høstpurre klare til å høstes om høsten, mens vinterpurre kan, i de mildeste delene av landet, stå ute hele vinteren.

Purrefrø sås inne i mars, og flyttes ut i kjøkkenhagen i juni. De små purreplantene likner små gresstrå og når en planter dem er det lettest å lage et hull med en gammel blyant eller liknende. Fyll hullet forsiktig med jord når du har satt planten nedi. Den delen av purren som blir stående under jorda, blir helt hvit. Vil du gjerne ha et langt, hvitt skaft, kan du hyppe jord rundt plantene 2 – 3 ganger i løpet av sommeren.

 
 Lange bønner

Lange bønner

Bønner

Bønner skal plukkes før de blir for store. Venter du for lenge, blir de lett grove og treete. Å dyrke bønner kan være en tålmodighetsprøve. Du må nemlig vente helt til jorda er blitt varm og god, før du planter frø av hagebønner (Phaseolius vulgaris  var. vulgaris ) i jorda. Er du for raskt ute, skjer det ikke noen verdens ting.

Som regel er det blitt varmt nok i slutten av mai/begynnelsen av juni, til at bønnefrøene vil spire.

Det er mange varianter å velge mellom. De høye trenger et stativ å klatre på.

 
 Agurk

Agurk

Agurk

Agurk (Cucumis sativus ) hører med til de grønnsakene som krever mye varme. De trenger derfor et veksthus for å trives. Frøene sås inne og plantes ut i veksthuset når været tillater det. Så snart plantene er kommet i jorda, kan du begynne å binde dem opp. Starter du tidlig, unngår du at stenglene brekker. Agurkene kan bli lange og tykke, men smaker best før de blir altfor store.