Brunsnegler

Klikk for å se den dramatiske kampen mellom leopardsnegle og brunssnegle. Obs ! Sterke bilder.
Foto: Sigrid- Ann Mortensen

Etter en varm og tørr sommer i fjor, rapporteres det i år om økende mengde snegler fra leserne over det ganske land. Sneglene er i utgangspunktet naturens vaktmester, og i begrenset antall gjør de en nyttig jobb ved å bryte ned dødt plantemateriale.

Tekst Beathe Schieldrop Foto E.Føistad, Arild Andersen, S.Haukeland /NIBIO


I de senere år har som kjent brunsneglen, mordersneglen, kannibalsneglen, iberiasneglen –  kommet glidende. Den store brune altetende sneglen har fått mang en hageeier til å rive seg i håret når den har gomlet seg gjennom staudebed, salatsenger og prydplanter. Det korrekte navnet er brunskogsnegl, og den har per i dag bredd seg utover så godt som hele Norge med unntak av Finnmark.Hageeiere forsøker alt av kjerringråd, lokalaviser skriver brennende lederartikler, og facebook er full av snegle-grupper som krever nasjonale handlingsplaner.

Selv om brunskogsneglen er årsak til mye fortvilelse og frustrasjon, er det fullt mulig å begrense skadeomfanget i egen hage ved noen enkle grep, men det finnes ikke noen hurtig løsning. Det aller mest effektive er å være utholdende i arbeidet mot sneglene, og ta utgangspunkt i livssyklusen til sneglen.

Sneglens livsløp

 Tegning: Hermod Karlsen

Tegning: Hermod Karlsen

Sneglene legger egg sent på sommeren og tidlig på høsten. De klekkes senere samme år, og småsneglene finner seg etter hvert et skjulested hvor de kan overvintre. Tidlig på våren kommer de ut av skjulestedene sine og spiser seg større og større, før de parrer seg, legger egg og dør. Hver snegle kan legge opp mot 400 egg, så hver snegle plukket er potensielt 400 mindre!

De viktigste rådene

  1. Sjekk nye planter grundig for småsnegler.
  2. Hold gresset kort, trim bort de nederste grenene på busker og hekker slik at hagen holder seg luftig.
  3. Rydd bort rot, stabler med krukker, presenninger, jordsekker og alt sneglene kan gjemme seg under.
  4. Let etter egg på sensommeren og tidlig høst, og ødelegg disse.
  5. PLUKK snegler i skumringen hver kveld, og drep dem. Få gjerne med naboene.

Selv om sneglene er ekle er det ingen grunn til å plage dem mer enn høyst nødvendig med salt og andre etsende midler. NIBIO (tidl. Bioforsk) anbefaler avliving av sneglene med en av følgende metoder:

  1. Klipp sneglen i to med en saks, spade eller annet redskap.
  2. Ha dem i en beholder og hell kokende vann over.
  3. Putt dem i en plastboks og legg den i fryseboksen ved minus 20 grader i ett døgn.  

Huskeliste gjennom året

 

VÅR – små snegler
  • Rydde og luke i hagen
  • Hold gresset kort
  • Lete under planker, steiner
  • Nå er et godt tidspunkt for biologiske nematoder.
 
SOMMER – store snegler (parring)
  • Fortsett å rydde
  • Lag feller
  • Legg ut gift (jernfosfat)
  • Plukke snegler på kveldstid
  •  
HØST – store snegler (egglegging)
  • Fortsett å rydde
  • Lete etter egg (august – september)
  • Vanne med nematoder
  • Plukke snegler på kveldstid
VINTER – småsneglene sover du kan slappe av
 

Deretter kan man trygt grave ned de døde sneglene i hagen, eller kaste dem på komposten. Man behøver da ikke være redd for at eventuelle egg inne i den døde sneglen klekker til nye snegler.

Enkle barrierer

Det finnes også noen ting man kan lage enkle barrierer av, som sneglene ikke liker å gå over. Det stopper ikke alle snegler, men bremser dem betydelig. Dette må gjentas ofte, men mye av det er rimelig og lett å få tak i. Rundt planter eller bed kan man legge kaffegrut, kalk, aske, tang og hønsegjødsel.

Feller for å fange fler

Grav et hull som passer til en isboks i nærheten av de mest populære stedene i hagen. Boksen bør gå i flukt med bakken. Hell øl i bunnen av esken. Tøm fellen tidlig neste morgen.

Man kan også legge ut planker, eller flate steiner for å lage falske skjulesteder for sneglene. Legg ut her og der i hagen om kvelden, og snu neste morgen for å sjekke fangsten. Ettersom ingen hager er like, må man ofte eksperimentere litt for å finne ut hva som fungerer best. Midt på plenen fungerer dårlig, nærmere busker og under hekker er gode steder.

Gjerder og stengsler

Det selges mange forskjellige typer gjerder og kanter med og uten både strøm og kobber til bruk mot snegler. Felles for alle er at de bør kun brukes på mindre områder som pallekarmer og kasser, ellers blir det ekstremt dyrt, men det har vist seg å være veldig effektivt.

Plukke er det beste

Gode rutiner innebærer å plukke snegler hver eneste kveld, gjerne litt sent så de har rukket å komme frem fra skjulestedene sine. Bruk gjerne en pølseklype eller liknende, og samle dem hurtig i for eksempel en bøtte.

brunskogsnegle hageselskapets kjøkkenhage

Deretter må sneglene avlives, før man kan grave dem ned, eller putte dem I komposten. Plukker man ofte lærer man seg fort hvor sneglene trives best, og hvor det sannsynligvis dukker opp egg på sensommeren.

Hva med gift, sier noen?

Jo, det finnes flere midler å få kjøpt i varehandelen slik som CurEra Snegl, Ferramol, Killer Snegledreper'n og SmartBayt. De er alle basert på jernfosfat. Giften virker på den måten at sneglene spiser giften og dør, og skal ikke være skadelig for annet dyre- og planteliv.

Nemaslug er ikke kjemisk fremstilt gift, men et middel som inneholder levende nematoder av arten Phasmarhabditis hermaphrodit. Middelet løses opp i vann, og vannes ut der det forekommer snegler. Nematodene går inn i sneglen, og sammen med en bakterie tar de livet av verten. Store brunsnegler viser seg, ifølge NIBIO, å kunne leve med et visst antall nematoder, så dette er mest virksomt når sneglene er små, altså om våren og når de er nyklekket om høsten.

Vær nøye med håndhygienen ved snegleplukking og dreping, for å forhindre smitte som finnes naturlig i jorda og fra snegler.

Flere nabolag har satt i gang store dugnader der de har gjort bruk av Nemaslug med kannibalmetoden. Den går ut på å plukke store snegler, klippe dem i to og dyppe dem i nematoder. Deretter legges bitene ut som lokkemiddel for andre store snegler – de spiser jo hverandre - som dør og fører smitten videre. Metoden er meget omdiskutert og anbefales ikke fra verken produsent eller NIBIO.

leopardsnegle hageselskapets kjøkkenhage

Mindre nematoder, mer leopardsnegler

Lektor Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum er på sin side ikke enig i at stor bruk av nematoder er veien å gå. “For det første dreper man alle snegler med nematodene, ikke bare brunskogneglene, i tillegg er det fort gjort at de utvikler resistens, og da er vi like langt.”

 Petter Bøckman. Foto:  Per Aas, Naturhistorisk museum, UiO

Petter Bøckman. Foto: Per Aas, Naturhistorisk museum, UiO

Han holder en knapp på manuell plukking og at det generelt er bra å holde det ryddigere i hagen.

Bøckman er også veldig begeistret for leopardsneglen, eller boasneglen som noen kaller den, som er lett å kjenne igjen med sitt leopardliknende mønster. Den er i likhet med brunskogsneglen alteter, men den er først og fremst et territorialt rovdyr.

- Man kan ikke innføre leopardsnegler i en hage som er oversvømt av brunskogsnegler og tro at de skal rense hagen, men har man leopardsnegler i en vanlig hage vil de spise og jage en stor andel av inntrengerne. Den har en langsommere vekstsyklus, og får bare halvparten så stort avkom.

 

Sanke egg

brunsnegleegg hageselskapets kjøkkenhage

August-september er høysesong for egglegging, og gjør man en skikkelig innsats for å finne dem, er mye gjort.

Eggene er helt runde, ca. 3 millimeter i diameter og helt hvite når de blir lagt. Etter hvert får de litt mørkere farge. Eggene legges i klumper på 20-50 egg, og selv om sneglene gjemmer dem bort, er de lette å få øye på om man leter litt. De legges under trebiter, potter, fat, steiner og alt annet som kan ligge direkte på bakken.

brunsnegleruging hageselskapets kjøkkenhage

De fleste eggene klekkes i løpet av september-oktober, og de små, nyklekkede sneglene er svært vanskelige å finne. En bør derfor benytte anledningen på sensommeren til å finne egg og destruere dem! Det kan gjøres for eksempel ved samle eggene i en bøtte og helle kokende vann over dem, eller legge dem til tørk i solsteken.

brunssnegle hageselskapets kjøkkenhage

Oppsummering - året rundt med brunskogsnegler

På våren er det viktig å komme i gang tidlig med nematoder, da de små sneglene er mer mottagelige enn de større senere i sesongen. Let etter små snegler på undersiden av blader, stener, gjenglemte plankebiter og liknende.

Finner du leopardsnegler kan det være lurt å la dem leve, ettersom de jager og spiser brunskogsneglen.

Gjennom sommeren gjelder det å plukke snegler jevnt og trutt, samt å holde hagen luftig og ryddig. Rotehauger, åpen kompost etc er sneglenes favorittsted, og bør minimeres. Legg gjerne ut litt gift til de større sneglene.

Når høsten kommer er det på tide å lete etter egg, og ikke minst lurt å redusere overvintringssteder for de nyklekkede små sneglene. Ikke la jordsekker, fat, krukker, planker og annet rot ligge ute i hagen.

Vann med nematoder i september-oktober for å ta knekken på årets nye små snegler.

Men hva med humlene?

Mange av disse rådene strider direkte mot det som er bra for humlene og andre småkryp. Kan man kanskje klare begge deler? Hva med å la en del av plenen få gro litt ekstra, til tross for sneglene? Det er ingenting i veien for å ha en liten bit som får vokse vilt, kanskje man sår en blomstereng. Hvis det er oversiktlig og fint rundt blomsterengen, har man god nok kontroll på frekke snegler som ser sitt snitt til å krype på besøk.

 Humler er hjertelig velkomne i hagen ! Foto: Jens Fremming Anderssen

Humler er hjertelig velkomne i hagen ! Foto: Jens Fremming Anderssen


Aldri naken jord

Du har dratt opp og spist gulrøttene og jorda står naken og sårbar tilbake. Du bør gjøre noe, men hva og hvorfor ?

 Ved utvasking forsvinner de små partiklene nedover i jordlagene og torvklumper blir liggende igjen. Dette forringer kvaliteten.

Ved utvasking forsvinner de små partiklene nedover i jordlagene og torvklumper blir liggende igjen. Dette forringer kvaliteten.

Tekst og foto Jens Fremming Anderssen


Det at jorda blir utsatt for vær og vind er bare naturlig, kan man hevde, men det å dyrke betyr langt på vei å kontrollere naturens gang. Vi kultiverer og legger til rette for at plantene trives og vokser seg akkurat så frodige som vi ønsker det. Hverken mer eller mindre. 

Vi dyrker jorda og ikke plantene er en god huskeregel. Dette er jord vi enten har kjøpt eller i hvertfall har stelt ekstra godt med og vi vil bevare den slik også for neste sesong. Derfor må vi være ekstra obs nå når vi høster grønnsakene og jorda står åpen igjen. Naken jord er utsatt for utvasking ved at regnet tar med seg viktige næringsstoffer vekk fra overflaten.

Samtidig kan sola sørge for uttørking slik at den lett spres for alle vinder. Skadene av regn og vind er verst på udekket jord i vinterhalvåret men også - kanskje spesiellt - i sesongen bør du være obs på åpne felter i bedet. Her kan du dyrke grønngjødselplanter paralellt med nyttevekstene (se under).

 Gressavklipp som dekke

Gressavklipp som dekke

Dekke

 Brunssneglen sniker seg inn overalt, også i denne artikkelen. 

Brunssneglen sniker seg inn overalt, også i denne artikkelen. 

`En måte å beskytte jorda på er å dekke den til med plenavfall, tang eller halm. Dette kan du gjøre året rundt men husk å etterfylle etterhvert som det råtner i sommersesongen. For å unngå lukt kan man strø over steinmel. 

Om du har problemer med brunssnegler er et organisk dekke over bedet noe du bør følge nøye med på. Mørke og fuktige gjemmesteder er som kjent populære krypinn for de små sleipingene.

"Vern gjennom bruk"

 Belgvekster er velegnet som grønngjødsling. 

Belgvekster er velegnet som grønngjødsling. 

Den beste måten å beskytte jorda på er rett og slett ved å holde jorda aktiv. Grønngjødsel er betegnelsen på friske planter som dyrkes for å bli blandet inn i jorda. Hensikten med grønngjødsel er både å gjødsle jorda og å forbedre jordstrukturen. Det blir brukt belgvekster eller blandinger med belgvekster.  Belgvekstene har evnen til å samle nitrogen fra lufta (fiksere nitrogen). Dette gjør de ved hjelp av spesialiserte bakterier på planterøttene (rhizobium). Du kan se dem som små knoller på røttene. Hvis du skjærer gjennom disse knollene kan du se et rødaktig fargestoff (leghemoglobin). Dette dannes for å beskytte spesielle enzymer som gjør nitrogensamlingen mulig.

Ulike måter å bruke grønngjødsel på:

ETTERVEKST AV GRØNNGJØDSEL. Grønngjødsel kan sås etter tidligpotet eller tidlig høsting av andre vekster. Grønngjødselen fungerer som ”fangvekst” for næringsstoffer som ellers ville gått tapt gjennom vinteren.  Italiensk raigras, honningurt eller rasktvoksende korsblomstrete arter er aktuelle arter. Det er i Sør-Norge sjelden aktuelt å så etter 1. august. Ved senere såing rekker ikke plantene å gjøre noe av seg før vinteren.  I de varmeste områdene av landet kan en blanding av vintervikke (lodnevikke) og rug være aktuelt å bruke. Disse kan stå gjennom vinteren og vokse seg frodige kommende vår. Grønnmassen kan blandes inn i jorda på forsommeren (juni) før såing av en næringskrevende grønnsakkultur.

 Honningurt

Honningurt

STRIPEDYRKING. Det sås striper med grønngjødsel mellom grønnsakradene. En blanding av perserkløver, italiensk raigras og jordkløver kan være aktuell. Blandingen slås flere ganger gjennom sesongen.

UNDERVEKST AV GRØNNGJØDSEL. En lavtvoksende kløverart sås når grønnsakkulturen har nådd en viss størrelse (ofte etter siste radrensing). Erfaringene med jordkløver i kål er gode.

HELÅRS GRØNNGJØDSEL. Grønngjødselvekster sås på våren og vokser seg stor og frodig før innblanding i jorda sent på høsten. Lupiner og åkerbønner er aktuelle til slik bruk. Perserkløver, vikker og erter kan også brukes, men disse vekstene lønner seg å blande med f.eks. raigras og slå ned en eller to ganger i løpet av sesongen.




Stokkløping

På kjøkkenet kan det bokstavelig talt skjære seg, om det da ikke allerede har sauset seg til. Og i kjøkkenhagen går det over stokk og stein. Hvorfor går det galt når du gjør alt så riktig?

 Ikke slik

Ikke slik

  Og helst ikke slik heller : Ruccola i stokk.  Bladene blir sterke,  altfor sterke  vil mange mene. 

Og helst ikke slik heller : Ruccola i stokk. Bladene blir sterke, altfor sterke vil mange mene. 

Sommeren 2015 har vært dårlig, i betydningen kjølig med relativt få soldager. I kjøkkenhagen din kan du kanskje merke dette ved at noen av plantene dine har gått i stokk. Den har utviklet blomsterstengel før grønnsaken du ville dyrke fram er høste- og knaskeklar.

 Kepaløk i stokk. Uønsket.

Kepaløk i stokk. Uønsket.

De fleste av grønnsakene vi dyrker er toårige, f.eks kål, kålrot, gulrot, rødbete. Disse vokser vegetativt den første sesongen, - de danner et kraftig lagringsorgan og det er dette som er den spiselige grønnsaken som jo er målet. Om vi ikke høster grønnsaken før vinteren vil den neste sesong utvikle en frøstand. Stilkene vil strekke seg, planten blir treete, forandrer smak og blir lite matnyttig. Om vi derimot dyrker innomhus, i et varmt veksthus vil plantene ikke blomstre og vokse vegetativt i flere år.

  Dill i stokk . Frøene fungerer fint som smakstilsetning i f.eks sylting av agurker.

Dill i stokk. Frøene fungerer fint som smakstilsetning i f.eks sylting av agurker.

Hva skjer? 

Enkelt sagt går planten i stokk i krisetider for å sikre videre avkom. Dette kan skje etter en kuldeperiode når den tror at det er vinteren som setter inn, men det kan også skje om den har det for varmt eller som et resultat av tørke.  Alle disse faktorene kan forårsake en stopp i veksten som gjør at planten går over i et generativt stadium.  

 

Hva kan vi gjøre for å forhindre stokkløping?

Når planten først har gått i stokk er dèt løpet kjørt. Men noen planter har lettere for å gå i stokk enn andre, som f.eks spinat. Løk kan lett løpe i stokk om våren. Derfor er det viktig å velge grønnsaker ut fra hvilken klimasone du skal dyrke i. 

 Hos sukkererter er det frøene vi spiser. Vi sier likevel ikke at planten har gått i stokk.

Hos sukkererter er det frøene vi spiser. Vi sier likevel ikke at planten har gått i stokk.

Det finnes også noen mer eller mindre avanserte triks, som for eksempel å utsette frøplantene for ekstra varme den siste tiden før utplanting om våren. Dette gjøres hos blant annet selleri og kinakål. Det viser seg nemlig at plantene har evnen til å bygge opp et varmeminne som motvirker kuldeimpulser senere i vekstperioden.

 

Samme fenomen men positivt

Det at planter løper i stokk er en naturlig og nødvendig del av plantens livsløp. Likefullt er det en klar ulempe for den som skal dyrke fram maten som blir uspiselig.

 Det at tomatplanten setter frøstand er en forutsetning for å høste frukten.

Det at tomatplanten setter frøstand er en forutsetning for å høste frukten.

Men det er på langt nær alle grønnsaker som blir ødelagt av dette. For noen er det en forutsetning for matnyttig grøde at planten setter frøstand. Vel og merke sier vi ikke at disse går i stokk, noe som for oss er negativt, men teknisk sett er det det samme som skjer. 

Ta sukkerterter, her er det jo faktisk frøene som er det spiselige produktet. Det samme gjelder tomat og aubergine.


Tilberedning av grønnsaker

Selvdyrket smaker mer. Etter en lang dyrkingsprosess gjelder det å holde på de gode smakene til helt over målstreken. Her er litt om riktig tilberedning av grønnsaker. 

 Smørdampet sommerkål (foto:  frukt.no )

Smørdampet sommerkål (foto: frukt.no)

Dampkoking

Ved å dampe grønnsakene taper de mindre vann som gjør at de beholder mer av naturlige salter, smaksstoffer og næringsstoffer. Er du usikker på hvilken metode du skal velge er dette oftest en vinner.

Kok opp vann, ikke mye. Legg rensede og oppkuttete grønnsaker på en damprist eller en sil og legg lokk over. Og en smørklatt kan da ikke skade. Om du har ledig plass i kjøkkenskapet kjøper du en dampkoker.

Grønnsakene er ferdige når de er møre, men gjerne litt al dente. Server straks.

 Forvelling av sukkerterter (foto:  frukt.no  )

Forvelling av sukkerterter (foto: frukt.no )

Forvelling

Kalles også å forkoke eller å blanchere. Om du vil fryse ned grønnsaker er det lurt å forvelle dem først. Det gjør at du stopper nedbrytingen og samtidig beholder næringsstoffer og smak. 

Slik gjør du det:

  • Rens og vask grønnsakene godt. 
  • Legg dem i en sil eller dørslag og senk dem ned i kokende, usaltet vann. Ikke ta for store porsjoner av gangen i gryta, gjør det heller i flere omganger. Blomkål og broccoli deles opp i buketter. 
  • La grønnsakene få et raskt oppkok. Samlet tid i vannet bør ikke være mer enn et par minutter. De skal ikke bli møre.
  • Ta opp grønnsakene og hold dem under rennende kaldt vann, aller helst legger du dem i isvann. På denne måten stoppes kokeprossesen effektivt.
  • La grønnsakene renne av seg på en rist eller et tørkepapir. Pakk og frys dem ned med det samme. 
  Kokte grønnsaker (foto:   frukt.no   )

Kokte grønnsaker (foto: frukt.no )

Koking

Dette er klassikeren. Men juster gjerne på gamle innkokte vaner for et enda bedre resultat.

Kok uten lokk, da får grønnsakene en klarere farge. Bruk så lite vann som mulig, da beholder du mer smak og næring. Eller for å si det på en annen måte: Få kokingen til å ligne mest mulig på damping.

Koketid er kanskje ikke det du tror. Slik beregner du tiden: Kok opp vann, tilsett salt og så grønnsakene. Når vannet så har kokt opp igjen, da er tiden nullstilt og du kan sette i gang stoppeklokka. 

Kokte gulrøtter er sunnere enn rå. Varmebehandlingen frigjør antioksidanter. 

Noen grønnsaker (som artisjokk) kan lett mørkne i kokingen og andre kan miste litt farge (erter, aspargesbønner). Dette kan du forhindre ved å tilsette en blansjeringsblanding i kokevannet: 1 ss hvetemel, 1 ss olivenolje og saft av 1 sitron. 

 

  Foto:   frukt.no   

Foto: frukt.no 

Wok

Når du wokker grønnsakene forsegler du overflaten på dem slik at smak og næring holder seg. Du kan wokke i en vanlig stekepanne, men husk at stekepannen ikke bør gå utenfor stekeplaten. 

Når du wokker går det raskt og hett for seg ! Gjør derfor alt klart før du begynner. Bruk en god og skarp kniv til å kutte grønnsakene i jevnt store biter. Skjær gjerne grønnsaker i strimler, da blir de raskere ferdig.

Wok i små porsjoner om gangen. Da minsker du risikoen for koking som er fy fy i denne sammenhengen. Grønnsakene skal være crispy. 

Bruk høy temperatur og en olje som tåler nettopp det. For eksempel mais-, raps-, soya- eller solsikkeolje. Ikke smør, margarin eller olivenolje.  

Om du skal woke kjøtt eller fisk, la disse få seg en runde i panna først, før du tar dem ut og lar dem hvile. Legg i grønnsaker. Begynn med gulrøtter, kålrabi og sellerirot. Disse tar lengst tid. Krydder, honning og sauser tilsetter du til slutt. Legg kjøttet eller fisken tilbake i wokpanna og server straks. 

 

 Foto:  frukt.no

Foto: frukt.no

Ovnsbaking

Sjelden får du så mye tilbake fra så liten innsats. Her kan du bruke grønnsaksrester du finner hist og pist og du kan være litt mer slumsete med tiden. Bruk en ildfast form og litt olivenolje, ellers kanskje aller best: smør. 200 grader, tre kvarter. Salte, pepre, kanskje litt sitron...du vil slite for å kunne mislykkes med dette. 

 Sommerkålen byr på ekstra sødme etter en tur på grillen (Foto:  frukt.no )

Sommerkålen byr på ekstra sødme etter en tur på grillen (Foto: frukt.no)

Grilling

Her finnes det flere gode tips enn det finnes kulegriller på Larkollen.

Ett av de mest banale og geniale tipsene er som følger:  Grill alt ! Grønnsaker du før har satt til helt andre oppgaver. Sommerkål, som vi tradisjonelt har dampet, kokt eller brukt i salaten, utvikler en sødme etter få minutter på grillen. Ringle gjerne litt olje eller saus over den også, men den klarer seg utmerket godt på egenhånd. Den trenger ikke mange minuttene og kan gjerne bli litt svidd her og der. Sellerirot er en annen som også blir søtere av å ha det litt hett under seg. 

Mariner grønnsakene med balsamicoeddik. Dette sammen med olivenolje lager et godt fundament til en marinade du selv komponerer med de smakene du liker best. La grønnsakene ligge et par timer i marianden før grillings. 

 

Kilde: fix.com


Grønnsaker, - bokstavelig talt

Grønnsaksdyrking er ikke for kverulanter eller kranglefanter. Det er nemlig ikke enkelt å være bastant på hva som er grønnsak og ikke.  På wikipedia leser vi: Grønnsak; Ordet har ingen vitenskapelig, botanisk definisjon, og heller ikke i praktisk kokekunst har begrepet noe endelig og vedtatt innhold.

Neivel, men fargen ligger ihvertfall i navnet...og i klorofyllet. Her er 7 grønne grønnsaker: 

Tekst Bente Halkjær Jensen  Foto Marte Kopperud


 Salat

Salat

Salat

Det finnes massevis av salatsorter (Lactuca) å velge mellom. De varierer i farger, fasonger og smak, noe som gjør det artig å dyrke flere sorter. Salat vokser hurtig, det går ikke lang tid fra du sår til du kan høste, det er derfor lurt å så i flere omganger.

Men blir det veldig varmt, kan det hende at frøene ikke vil spire. Da  kan du så salat i en potte, sette den kjølig og plante ut når frøene har spirt.

 
 Broccoli

Broccoli

Blomsterknopper

Den delen av brokkolien (Brassica oleracea  var. italica ) som vi høster, er faktisk en stand fylt med blomsterknopper. Det er derfor viktig at vi høster brokkolien før de små, gule blomstene begynner å folde seg ut.

Når vi har skåret av den store standen i midten, kan du la planten stå, for den vil danne små sideskudd og du får mer brokkoli du kan høste.

 
 Fennikel

Fennikel

Fenikkel 

Fenikkel (Foeniculum ) er en dekorativ plante i kjøkkenhagen. Den har vakre, tynne blad, som egner seg godt som et grønt dryss over maten. Selve ”knollen” er faktisk store bladslirer som kan høstes så snart den er blitt stor nok. 

Å dyrke fenikkel er lett, så frøene direkte på voksestedet når jorda er blitt god og varm om våren.

 
 Spisskål

Spisskål

Spisskål

Spisskål (Brassica oleracea  var. conica ) minner en del om hvitkål (Brassica oleracea  var. alba ), bortsett fra fasongen på hodet.

Så snart spisskålhodet kjennes fast, skjærer du det av. Får det lov til å vokse seg for stort, har det lett for å sprekke.

For å hindre at du står der med en hel rad med spisskål som blir modne samtidig, kan du så frøene inne med noen ukers mellomrom og plante ut etter hvert som frøplantene blir store nok. Da har du fersk spisskål i lang tid.

 
 Purre

Purre

Purre

Purrer (Allium porrum ) kan grovt sagt deles inn i to grupper: høstpurre og vinterpurre. Som navnet forteller er høstpurre klare til å høstes om høsten, mens vinterpurre kan, i de mildeste delene av landet, stå ute hele vinteren.

Purrefrø sås inne i mars, og flyttes ut i kjøkkenhagen i juni. De små purreplantene likner små gresstrå og når en planter dem er det lettest å lage et hull med en gammel blyant eller liknende. Fyll hullet forsiktig med jord når du har satt planten nedi. Den delen av purren som blir stående under jorda, blir helt hvit. Vil du gjerne ha et langt, hvitt skaft, kan du hyppe jord rundt plantene 2 – 3 ganger i løpet av sommeren.

 
 Lange bønner

Lange bønner

Bønner

Bønner skal plukkes før de blir for store. Venter du for lenge, blir de lett grove og treete. Å dyrke bønner kan være en tålmodighetsprøve. Du må nemlig vente helt til jorda er blitt varm og god, før du planter frø av hagebønner (Phaseolius vulgaris  var. vulgaris ) i jorda. Er du for raskt ute, skjer det ikke noen verdens ting.

Som regel er det blitt varmt nok i slutten av mai/begynnelsen av juni, til at bønnefrøene vil spire.

Det er mange varianter å velge mellom. De høye trenger et stativ å klatre på.

 
 Agurk

Agurk

Agurk

Agurk (Cucumis sativus ) hører med til de grønnsakene som krever mye varme. De trenger derfor et veksthus for å trives. Frøene sås inne og plantes ut i veksthuset når været tillater det. Så snart plantene er kommet i jorda, kan du begynne å binde dem opp. Starter du tidlig, unngår du at stenglene brekker. Agurkene kan bli lange og tykke, men smaker best før de blir altfor store.

 


Vanning

Når sommervarmen og sola setter inn må du være flink til å vanne. Denne jobben løses ikke med skippertaksinnsats. Men vær forberedt: Riktig og iherdig vanning kan føre til grønne fingre !

Tekst Marianne Utengen og Jens Fremming Anderssen

Foto Marianne Utengen

 

Vanningstips

Vannsprederen er laget for å dekke over et så stort areal som mulig på plenen. Når du bruker spreder på grønnsaksbedet havner mye av vannet utenfor bedet og går til spille. Teip over noen av hullene så vanner du bare der det trengs.
Unngå vannspreder midt på sommeren og senere. Da herjer soppsykdommer og etterhvert inntreffer de såkalte "hundedagene" (på folkemunne). Fuktige blader angripes først av sopp og råte. De tiltrekker seg også snegler. Det er bedre å bruke en vannkanne eller en slange som rettes mot røttene.
Dryppslange (perforert vannslange) er den mest økonomiske måten å vanne på, de selges på hagesenteret og på jernvarehandel. Du legger slangen ut mellom plantene så vannet siver ned i jorda.
Ublandet kjøpejord inneholder mye torv og er vanskelig å gjennomfukte når den er blitt helt tørr. Bland jorda med andre jordtyper, gjerne kompost så blir den lettere å ha med å gjøre og den absorberer vannet bedre.
Vinden er også med på å tørke ut jorda. Det er ikke bare sola som gjør det. Sett opp levegger, de trenger ikke være høye og sjenerende. En levegg på 90 cm reduserer vanntapet med 60 prosent.
Vanning før frokost. Om du vanner på morgenen eller formiddagen rekker jorda å absorbere fuktigheten før sola tar tak og fordampningen blir for stor. På denne måten rekker jorda også å bli tørr til kvelden da sneglene er mest aktive.
I startfasen er det viktig å vanne godt. Men husk at om du sår frøene direkte i jorda er det lurt å vanne godt først. Ellers er det fort gjort at frøene blir tatt av vannstrømmen.
 
 

Stikk fingern i jorda

Jorda tørker raskest på overflata, og selv om det ser knusktørt ut på toppen, kan den være fuktig rett under jordskorpa. Når det gjelder planter i potter og krukker er det lettest å bedømme vannbehovet ved å løfte litt på beholderen. Har en løftet på en og samme potte i både våt og tørr tilstand, lærer en raskt å bedømme om det er behov for vann eller ikke.

Å se skikkelig på plantene er en annen måte å bedømme vannbehovet. En plante som henger med hodet har helt klart behov for vann, og ser den litt matt ut i bladverket er det også et tegn på at den er tørst.

Planta bestemmer behovet

En grunnregel er at du ikke skal være gjerrig på vannet. Gjør det grundig så jorda blir gjennomvåt.

Store planter har større vannbehov enn små, og planter i full sol trenger naturligvis mer vann enn de som vokser i skyggen. Begrenset jordmengde og veldrenert jord fører til større vannbehov, det vil si at planter i krukker, potter og opphøyde bed, trenger langt mer vann enn de som vokser i et flatt bed.

Planter med stort bladverk og liten potte, må du regne med å vanne ofte, minst én gang om dagen på varme dager. Ved å plante i større beholdere, gjerne med selvvanningssystem, vil plantene klare seg lenger på egenhånd.

Vann til nyplantinger

Nyplantede planter trenger hyppig vanning i etableringsfasen. Gjerne hver eller annenhver dag den første tiden. Dette er spesielt viktig ved sommerplanting og i tørre perioder. Gi mye vann når du først vanner og vann helst i flere omganger, slik at jorda klarer å ta opp vannet og uten at den renner bort eller
slammes igjen. Skvettvanning gir grunne røtter som krever mer vann, også etter at planta har satt seg. Sjekk under det øverste jordlaget for å se om vannet har trukket godt ned, tørr jord krever mye vann, mer enn en skulle tro.

Unngå solsviing

Vanning midt på dagen i full sol bør unngås om sommeren.

Unødvendig mye vann vil fordampe før det når plantenes røtter, og blir vann liggende på bladverket, resulterer det ofte i svimerker. Er en redningsaksjon helt nødvendig, sørg for å vanne under bladverket, direkte i rotsona.

 

Ferievanning

Mange reiser bort om sommeren, gjerne når plantene krever mest vann. For grønnsaker i en potte, kan bare en helg uten vann bli fatalt. Men det fins måter å sørge for plantene, også for de uten en hjelpende nabo.
Flytt pottene til et sted som ligger i skygge og er skjermet mot vind, da fordamper plantene mindre vann.
Vann rikelig rett før du reiser.
Sett plantene på et brett med kapilærmatte. Enden av matta legges i et vannreservoar dekket med lokk.
Monter et dryppvannings-anlegg tilkoblet en vanningcomputer.
Skjermbilde 2015-06-12 kl. 22.11.19.png
Dekk jorda i bed og potter med gressavklipp, aviser eller et annet egnet dekkemateriale, grus, bark eller kakaoflis. Det begrenser fordampingen.
Stikk tuten av flere fulle halvannenliters brusflasker ned i pottejorda.

Gulrot

For en litt uerfaren gartner er gulrot en fin grønnsak å starte med i kjøkkenhagen. Den trives godt i norsk klima, er nøysom og trenger ikke så mye stell i sesongen. Den kan dyrkes i litt dype potter, melkekartonger, i pallekarmer eller på friland. 


Tekst og foto Hageselskapet

 Foto  frukt.no

Foto frukt.no

Før du velger å dyrke gulrot: 

  • Vurder om jorda er egnet
  • Velg sort
  • Kjøp fiberduk 
  • Vurder lagringsmulighetene
 

Obs !

Så gulrøtter rett i jorda du høster dem fra. Ikke forkultiver. Om du prøver å prikle ødelegger du røttene og det er de du skal ta vare på. Derav navnet, Gulrøtter.
 

Gulrot (Daucus carota) hører til skjermplantefamilien og er en toårig vekst. Frøene såes om våren og utover vekstsesongen dannes det en pålerot som er det spiselige produktet.

Blir gulrota stående i jorda over vinteren vil det vokse opp en blomsterstengel som gir frø utover høsten det andre året.

Sorter

Harlekin mix

Fasongen på gulrøtter varierer: sylindriske, koniske, lange, korte, butte eller runde. Fargen  kan variere fra hvit, lysgul, sterk gul til oransje, men også mørk fiolett, nesten svart eller mørk rød med ringer.

Purple haze

Gulroten som vi kjenner den er sylindrisk i formen og oransje i fargen tvers i gjennom.

Sorten ‘Purple Haze’ er fiolett utenpå med oransje kjerne. Frøposer merket med gulrot ‘Harlekin mix’ gir en blanding av flere farger.

Skal det dyrkes for lagring, så velg en høst- eller vintersort, mens sommergulrøttene kan spises rett fra jordet. På nettet er det ikke uvanlig at det kan velges blant en 10-30 forskjellige sorter hos ulike leverandører.

Dyrking

Gulrotfrø såes direkte der de skal vokse seg store. Så helst i rader, ellers blir det vanskelig å luke ugras. Gulrot skal ikke forkultiveres inne. Å prikle ut planter av gulrot gir deformerte røtter.

Så frøene så tidlig som mulig og seinest i midten av juni. Lag en 2-4 cm dyp gjennomvannet såfure som frøene legges i og lukk furen med jord etterpå.

Spiretid er minimum 14 dager. Avstanden mellom plantene i radene bør være 4-8 cm og radavstanden bør være 25-30 cm. Frøene er små og det kan være vanskelig å så tynt nok. Da må plantene tynnes en til to ganger i løpet av vekstsesongen og heller ikke da er det gunstig å prikle ut tynningsplantene av samme grunn som nevnt over.

Jord og gjødsling

Gulrot trives best i steinfri, moldrik og veldrenert jord. Er det mye stein og harde jordklumper i jorda vil rotspissen bøye seg eller dele seg i flere røtter. De er morsomme, men ofte små og ikke så anvendelige. Vann gulrøttene hvis det blir tørke.

Tynn gulrøttene og luk bort ugress når plantene er små. Gulrot er ikke så næringskrevende og er jorda næringsrik i utgangspunktet kan man redusere eller sløyfe gjødsling.

Plantevern

Gulrotflue (Psila rosae) Foto:Rasbak/Wikipedia

Skader på gulrot etter gulrotflue. Foto Rasbak/Wikipedia

Gulrøtter har noen uvenner. En av dem er gulrotflua. Den flyr inn og legger egg som utvikler seg til larver som spiser seg innover i gulrota. Det gir en udelikat og til dels uspiselig gulrot og slike røtter tåler ikke lagring.

En annen uvenn er gulrotsugeren som er en sikade. Den flyr inn fra kantvegetasjonen og suger saft i vekstpunktet i overgangen mellom rot og topp. Vekstpunktet skades og det kommer opp deformerte blader. Det kalles krusesjuke.

Krusesjuke i gulrot (Foto: GA- FA Vestfold).

Begge disse skadegjørerne kan unngås ved å legge over fiberduk når man forventer innflyvning av insektene. Bre over duken om lag 1. juni og la den ligge på til høsting (les mer i plantevernleksikonet på nettet).

Høsting og lagring

Gulrot kan lagres i en kald kjeller eller i kjøleskap som kan stilles helt ned mot 0 °C. Tidligere ble gulrot lagret i kasser med lett fuktet sand, mens dagens metode er i plastkledde kasser eller i perforerte plastsekker.

Gulrot kan bli slapp hvis det blir for tørt og varmt. Er det for kaldt eller for fuktig kan gulrøttene råtne.

Optimal lagringstemperatur er 0-2 °C og 95-98 % relativ luftfuktighet.

 

Løk

løk

Tekst Hageselskapet

Foto frukt.no og Hageselskapet

 
 

Løksikon

Grasløk (Allium schoenoprasum) er svært vanlig i villahager, den er liten, tynn og med mild smak.

Hvit kepaløk (Allium cepa) ligner den gule kepaløken men har hvitt skall, se kepaløk.

Hvitløk(Allium sativum) består av flere båter (fedd) som danner hele løken, mindre enn kepaløk, hvit i kjøttet og meget sterk smak. Frisk hvitløk er mildere på smak enn den tørkete. Tips! Setter du løken i jorda på høsten får du frisk hvitløk til våren.

Kepaløk (Allium cepa) er den tradisjonelle løken vi bruker i Norge. Den kan være både gul, rød og hvit, og har forholdsvis sterk lukt og smak.

Luftløk (Allium x proliferum) danner klaser av småløker i stedet for blomster øverst på stengelen.

Pipeløk (Allium fistulosum) har hule blader, men danner ikke noe særlig løk nederst.

Ramsløk (Allium ursinum) vokser vilt i Norge og har sterk og god aroma. Det er hovedsakelig bladene som brukes.

Rødløk (Allium cepa) har litt mildere smak enn gul kepaløk og har røde løkskjell.

Salatløk (Allium cepa) er den største løken som selges i Norge og har mild og rund smak.

Sjalottløk (Allium cepa var. ascalonicum) består av flere småløker som henger sammen. Den er mer aromatisk enn kepaløk.

Sylteløk/sølvløk (Allium cepa) er en liten hvit kepaløk som egner seg til sylting for eksempel i pickles og sylteagurker.

Søtløk ser ut som vanlig gul løk, men er søtere og mildere på smak.

Vårløk (Allium cepa) er kepaløk som høstes som svært ung hvor selve løken ikke har begynt å svelle noe særlig.

Helsegevinst

Den påståtte helseeffekten ved å spise løk er reduksjon i gjentetting av blodårene, reduksjon i blodtrykk, reduksjon av innholdet av kolesterol, og gunstig virkning på mage/tarmsystemet. Karbohydrater i løk lagres ikke i form av stivelse slik som hos poteter, men i form av fruktan som spaltes først i tykktarmen, og gir derfor ikke noen økning i blodsukkeret. I tykktarmen fører fruktanene til en oppblomstring av de ”snille” tarmbakteriene på bekostning av de ”slemme”, og dette er svært positivt for tarmhelsen. I tillegg regnes løkvekstene både som soppog bakteriedrepende, og reduserer faren for utvikling av kreft.

Røyking og overvekt øker inflammasjonsnivået i kroppen, og spørsmålet er om løk kan redusere betennelsesfaren. Forskere arbeider med å underbygge disse påstandene og holder bare noen av helseeffektene hva de lover, er det grunn god nok til å øke løkforbruket.

 Rekk tunge mens du skjærer løk og det blir mindre grining.

Rekk tunge mens du skjærer løk og det blir mindre grining.

Grin, fis og kos deg

Tårene renner ved oppskjæring av løk på kjøkkenet. Bruk den skarpeste kniven, skjær opp løken under rennende vann, eller la være å stå bøyd rett over løken er råd for å unngå at tårene renner. Andre triks: bruk briller eller rekk tunge mens du skjærer løk. 

Det hevdes også at brukes løk riktig ofte, blir man til en viss grad immun mot tåreflommen. Årsaken til tårene er flyktige svovelforbindelser fra løken som reagerer med fuktigheten i øyet, så det dannes svovelsyre og så kommer tårene. 

En annen ulempe med løk er at den også produserer en del tarmgass. Dette er en direkte følge av gavepakken som serveres til de ”snille” tarmbakteriene dine. 

Dyrking

Den enkleste måten å dyrke kepaløk eller sjalottløk på, er å kjøpe setteløk eller stikkløk på hagesenteret. Stikkløk av kepaløk er små løker (om lag 2-4 cm) som settes i jorda og som vokser seg store i løpet av vekstsesongen. Av hvitløk stikkes ett og ett fedd eller kløfter i jorda hvorfra det vokser en ny hvitløk fram. Stikkløk av sjalottløk er små løk som settes i jorda hvorfra det vokser fram en rosett med nyeløker.

Løk bør dyrkes på varm moldholdig sand- eller morenejord. Løk er næringskrevende og dyrkes disse på de anbefalte jordartene, vil det være behov for å gi jorda en god grunngjødsling. Har man tilgang på kompost og kombinerer det med kunstgjødsel, kan det gi et godt resultat, men det kan være vanskelig å anslå hvor mye næring det er i kompostjord. Har man bare tilgang på helgjødsel, så bruk den mengden som er anbefalt på pakken. Overdosering er ikke å anbefale, men bruk heller ressurser på å få jorda i bedre hevd ved å blande inn organisk materale.

Kepa-, sjalott- og hvitløk kan en prøve ut følgende. 

Radavstand: 20-30 cm

Avstand i raden: 10-15 cm

Settedybde: 5 cm med spissen opp

Antall planter per kvadratmeter: om lag 60-80

Husk at jo tettere man setter løken, jo mindre plass får hver plante til å utvikle seg. Likevel bør plantene stå så tett som mulig, slik at en utnytter plassen. Løkplanter dekker jorda lite, slik at ugrasfrø får godt med lys til å spire langt utover i sesongen. Legg over agrylduk etter setting for å unngå angrep av løkflue. Duken kan fjernes om lag 1. juli.


Ramsløk

Ramsløken har egenskaper som minner om hvitløk, og brukes av stadig flere på kjøkkenet. I Norge vokser den vilt, men kan også dyrkes i hagen.

Ramsløk i maten
Ramsløkblader plukkes i dag fra ville bestander og selges på små glass som pesto av blader, salt og olje til bruk ved siden av kjøtt, som tilsetning til rømmedressing, smør eller ost. Opphakkede blader brukes til salater og som krydder til kjøttretter, men en bør bruke bladene før blomstring.
Smaken er mild og karakterisert som en blanding av hvitløk og gressløk og er ikke så ”ram” som navnet tilsier. Det hevdes at klorofyllet i bladene som høstes gjør at det ikke lukter av en person som har spist ramsløk. 
Tidligere bruk
Både geit og kyr spiser ramsløk, men det setter smak på melka og fra tidligere tider var det uheldig å ha ramsløk på beite og plantene ble luket vekk fra beitet for å unngå dette. Ramsløk ble tidligere spist av mennesker som middel mot mark og avkok av bladene ble brukt motinnvollsorm hos geiter. I krigsårene 1940-45 ble ramsløk brukt i matlagingen i mangel av tilgang på vanlig løk.
Til medisinbruk
Noen råd går ut på at saften fra løken brukes i slankemidler. I Europa og Asia brukes den ved revmatiske smerter, astma, fordøyelsesbesvær og høyt blodtrykk.
Voksested og biologi
Ramsløk (Allium ursinum) vokser på næringsrik moldjord i løvskog i kyststrøkene fra Oslofjorden til Nord-Trøndelag og den var tidligere vanlig i klosterhagene. Når du går tur i skogen er løklukten det første du merker, da er du ikke langt unna et bestand med ramsløk.
Ramsløk eller liljekonvall?
Ramsløk hører til liljefamilien og har brede, flate blad som kan minne om bladene på den giftige liljekonvallen.

Ramsløk

Liljekonvall

For å unngå forvekslinger med liljekonvall når plantene ikke blomstrer, kan man plukke et blad og gni det mellom fingrene. Har du plukket ramsløk vil du straks merke den markante løklukten som ikke er til å ta feil av. De stjerneformete hvite blomstene er samlet i en stor, rund skjerm i toppen av en trekantet stengel. Løken er lang og smal. Plantene blir om lag 30 cm høye, blomstrer i mai-juni og vokser oftest gruppevis.
  • Ramsløken er fredet i Sverige, ikke i Norge.
  • Ramsløk er kommuneblomst i Os kommune i Hordaland.